Kas og Olympos

Jaaa... da var det tid for et nytt innlegg.
Dette er kanskje det vanskeligste innlegget til nå. Det er ingen problemer å prate om, ingen tanker som surrer i hodet, og jeg har heller ikke møtt noen nevneverdige tyrkere.
Det er rart med det, men når ting er bare flott og man har det veldig gøy i sammen med andre, så er det ikke så mye å fortelle til publikum.
Det jeg driver med og har drevet med er å være sammen med folkehøyskoleklassen Adventura X-sport (vatn). Med i denne klassen er min gode venn og tidligere lærer Joar, og min kjære bror Sigurd. Å treffe dem har vært en av de store motivasjons faktorene mine i fra starten av turen.Vi har vært sammen i Kas og padlet, syklet og drat på båt tur. Nå er vi i Olympos å klatrer og bare nyter livet på Kadirs treehouses.
Jeg kjente igjen denne stemningen med en gang jeg kom inn forbi porten, det er e gammel hippiplass somnå brukes av klatrere og backpackere. Alt er bygget litt på skjeiva, sansynligvis uten tommestokk og vater. Jeg tror heller ikke det er blit fikset på noe siden jeg var her for to år siden.
Dette er selvfølgelig en stor del av sjarmen.
Jeg anbefaler varmt en tur hit for alle som vil reise til et sted litt utenfor den vanlige turist stien og møte masse spennende folk. Det er masse spennende å finne på, sykling, klatring, padling, dykking, og man kan se på gamle ruiner.

Jeg vil gjerne bruke litt av dette innlegget til å skrive litt om folkehøyskole. Jeg har selv hatt to år på folkehøyskole og disse to årene er kanskje de viktigste i mitt liv. Jeg lærte at alt går an, ingen ting er umulig. Jeg sprengte grenser på alle mulige måter og fikk meg venner for livet som jeg har masse varme minner i fra.
Jeg hadde aldri vært her jeg er nå uten disse to årene, hadde ikke funnet meg selv slik som jeg har gjort. Det er så mye jeg har å takke denne skolen, dens ansatte, og spesielt elevene jeg gikk sammen med.
Takk alle sammen!
Jeg synes derfor det er veldig gøy å se min bror her, og vite at han for den samme anledningen til å utvikle seg sammen med disse menneskene. Jeg har blitt litt kjent med klassen hans og det virker som en flott gjeng. For dere som ikke har så mye erfaring med denne type skole så kan dere sjekke ut bloggen deres.
www.ekstremsportklassen.wordpress.com

Jeg har vært med klassen og bistått med min ekspertise innenfor klatring. Jeg følte det nesten som om jeg var tilbake i assistent rollen. Veldig artig.

Jeg har også fått mye tid til å tenke på veien videre. Planen til nå har vært å dra til Israel og Jordan, deretter tilbake til Tyrkia, ta ferja til Italia og sykle hjem. Det er bare det at jeg føler at det blir for tidlig hjemreise. Det tar nok ikke lang tid å se over Israel, og i Jordan er det egentlig bare Petra som frister. I tillegg er begge landene tørre og fulle av ørken. Europa har jeg også sett mye av før, jeg vil lenger øst og til steder som ikke så mange andre har reist til. Derfor har jeg bestemt meg for å sykle til Georgia. Jeg har snakket litt med klassens guide og sett litt bilder, det er et mye mer frodig land, nord Tyrkia også. Det er også litt kaldere, det passer bra for meg. Jeg trenger heller ikke noe visum for Georgia og kanskje ikke Armenia heller. Det er også veldig billige land.
Det blir en god klatre etappe etter Antalya og så flater det ut over kapadokia. Dette er også flotte områder å sykle i som har fristet lenge. Kanskje jeg til og med klarer å se igjen klassen før de drar fra kapadokia til Istanbul.

 Byen Kas

f.v. Assistent Ida Johanne, Joar og Sigurd

Joar var uheldig og tråkket på et sjøpiggsvin. Farok er i gang meg kirurgisk fjerning av pigger, mens Joar trøster seg med cola.

Kadirs treehouses.

Her sover jeg!