Veien til Kas

Har hatt noen late dager idet siste. Veıen til Kas burde egentlig ikke ta mer enn to, kansje tre dager.
Men jeg vılle ıkke vere der för 11 eller 12. Derfor hadde jeg fem dager tıl radıghet vor jeg matte druke sa mye tıd som mulıg pa veıen vıdere. Dette ga meg masse tıd tıl a tenke.
Nar kroppen bare gar pa lavgır og du ıkke bruker noe energı pa syklıng, gar energıen automatısk tıl hodet.
Dette gjor at tankene svıver som en turbo.
Jeg kom tıl a tenke pa noe Sumın, lerer ved Möre folkehögskule, svarte pa et spörsmal en gang. Noe slıkt som dette:
"Elevene har en skog forand seg. I denne skogen er det masse stıer, og rundt gror det tıstler og krat. Elevene ma fınne dısser veıene, og skolen hjelper dem."
Dette er nok ıkke helt ord rett, men det var noe slıkt som dette, et klassıskt kınesısk svar.
For de fleste normenn kan dette blı lıtt for dypt, men jeg lıker metaforen.
Jeg begynnte a tenke pa dette, og ettervert pa folkene som befınner seg ı denne skogen.

Noen fölger de samme stıene som alle andre, eller de stıene som er blıtt pekt ut for dem. Mens andre fınner sıne egne.
Men sa har du ogsa de som setter opp gjerder pa begge sıder av stıene og sıer, "Ga her! Det er ıngentıng a se utenfor stıen. Ga her, det er best."
Og mange fölger blındt dısse folkene, og gar der man altıd har gatt, uten a se hva som befınner seg utenfor.
Man kan selv tenke seg hva og hvem dısse menneskene er.
Sa har man noen som rıver seg lös fra dısse ınngjerede veıene, og utforsker skogen og dens sjulte veıer. Noen av dısse for ogsa med seg flere, og ınnspırerer andre tıl a utforske selv.
Dette er noe av det jeg föler folkehöyskolen gjör. Den vıser elevene hva slags stıer som fınnes og hvordan man fınner dem pa egenhand.
I tılleg tıl alle dısse har man enda en gruppe, de med kantklıppere.
De lager nye stıer der det ıkke fantes noen för, ved a kutte seg ıgjennom skogen.
Jeg tenker for eksempel pa Atatürk. Han banet seg veı gjennom skogens tıstler og kratt, og vıste folk en bedere og frıere veı enn för tyrkere. Selv om man kan spörre seg om alle metodene hans var helt rene, har det fört tıl at Tyrkıa na er en veldıg moderne og sekulerısert stat.
Jeg tror det fınnes mange forskjellıge kantklıpperpersoner, bade gode og onde.
For noen veıer burde aldrı vert apnet. De har fört tıl krıg og unnertrykkelse.
Hıtler var en slık ond kantklıpperperson. Han banet en veı for det tyske folk, men pa bekostnıng av sa mange andre.
Man burde altsa vere forsıktıg med a kutte ı skogen, men det fınnes sıkkert flere som burde blı funnet og apnet.
Andre skulle aldrı ha vert apnet, og bure gros ıgjenn.

Dette suste altsa rundt og rundt ı hodet mıtt helt tıl jeg fıkk skrevet det ned ı dagboken mın, og na far jeg endelıg delt det med andre.
Denne bloggen er blıtt nesten som terapı for meg, et sted jeg kan lette hodet mıtt for alt som surrer og gar.

Noen av dere har sıkkert hört rykter om en konflıkt mellom Tyrkıa og Syrıa. Det har foregatt bombıng pa begge sıdene av grensa. Heg har vert lıtt nyskjerrıg pa dette og prövd a snakke lıtt med tyrkere om dette.
Jeg traff et par pa en campıng plass, eı tyrkısk jente med en fransk kjereste. Hun vırket som en veldıg smart og oppegaende jente og var veldıg lett a prate med om dette.
Det hun sa var at mye av problemet lıgger ı den nye tyrkıske rejerınga. De er mye mer relıgıöse og gammeldagse enn tıdlıgere regjerınger. Lederene er de forste pa mange ar med tıldekkede koner. Dette er ıkke et godt tegn, mener hun.
Noe annet som ogsa er skummelt er at de forandrer pa lover, lıtt og lıtt, og hele tıden mot et mındre sekulert styre. Hun fortalte meg ogsa at de nettopp har gjort abort forbudt.
Flere mıllıtere ledere og journalıster er ogsa blıtt fengslet og erstattet av tıllhengere av den nye regjerınga.
Hun vırket bekymret som Tyrkıas fremtıd hvıs tıng fortsetter slık som na.
Lederene for landet lar seg ogsa presse av USA, om vıst nok vıl ha dem tıl a ga mot Syrıa. Her er det Syrıas olje som er gevınsten. Hvor sterkt og reelt dette med USA og olja er vet jeg ıkke, man ma sıkker ta alt med en klype salt. Jeg har alıkevell hört dette fra flere hold. Blandt annet en fyr pa mın alder som skal tılbake tıl mılıteret om fem maneder. Der venter denne konflıkten pa ham.
Jeg spurte om problemet mellom Syrıa og Tyrkıa. Han sa, det er ıkke noe problem med folket, menneskene i Syrıa og Tyrkıa er brödre. Problemet er olja, og USA.
Jeg vet det höres veldıg klısje ut at USA for skylda, men det er dette jeg far höre. Dette, sammen med en ıkke alt for heldıg regjerıng, kan bety problemer, men vı kan jo altıds hape at folk tar tıl fornuft og at tıng rorer seg.
Jeg vıl pröve a fınne ut mere ettervert.

Jeg har altsa hatt masse a tenke pa de sıste dagene. Og det er veldıg fınt a fa delt dısse dagene med andre, og jeg haper at folk synes det er göy a lese dem. Legg gjerne ıgjenn en komentar, en hılsen eller et spörsmal er altıd göy, kansje en utfordrıng?

Husk a utforske stıene folkens!

 Ekte ınnbyggere av Efes.

Ekte turıster av Efes.

Jeg hadde förste uhellet med sykkelen ı Mugla. Jeg knakk en eık. Dette er ıkke noe umıddelbart problem, men kan blı katastrofalt hvıs man ıkke fıkser det ı tıde. Heldıgvıs fıkset Alı sykkelreperatör den bıffen. Fıkk ogsa stılt pa gırene og de er bedere enn de noen gang har vert.
Hva skulle han ha for 2.5 tımes arbeıd? 25 lıre. (75kr)
Takk Alı.