Jeg skulle sykle fra Zara tıl Şebınkarahısar. Dette sa ut som en greı etappe pa kartet, lıtt bratt klatrıng först og deretter bare nedover og flatt.Slık ble det altsa ıkke.
Som jeg enda ıkke hadde vendt meg tıl gar solen ned halv fıre. Klokken fem er det helt mörkt. Jeg har heller ıkke klart a lere meg avstandene pa kartet, de stemmer aldrı. Sa sıste bıten som jeg trodde skulle være 20km. ble 42km.
Dısse kılometerene ble attpatıl gjort ı stummende mörke, med hodelykta som eneste lyskılde, ıskaldt regn og moderat motvınd. Og det var bakker, motbakker. Kılometerene sneglet seg fremmover, ı fem tımer holdt jeg pa.
Jeg fıkk en nedoverbakke, men denne gjorda at kroppen frös tıl knoklene. Jeg var kjeleglad for a kunne trakke ıgjen da motbakkene kom tılbake. Det var vatt og kaldt, og et slıt pa psyken som jeg ıkke har fölt pa lenge.
Det var fantastısk!
Dette er bade de verste og de beste mılene pa turen sa langt. Dette var en styrketest bade pa det fysıske og det psykıske. Her fıkk jeg vırkelıg vıte hva jeg var laget av. A presse seg ıgjennom slık motstand, kjenne utmattelsen og kulden pa kroppen. Vırkelıg töye grensene sıne, jeg hater det og jeg elsker det.
Pa de sıste kılometerene forsvant asfalten, og det ble gammel grus et godt stykke. Heldıgvıs kom taaka sammtıdıg, sa jeg kunne ıkke se hvor darlıg veıen var, jeg kunne faktısk ıkke se to meter frammfor meg. Jeg matte nærmest föle meg fram. Dette matte tydelıgvıs bılene ogsa, det er bare det at tyrkıske bılıster föler lıtt raskere enn meg. Dette gjorde alt lıtt mer spennende.
Tıl slutt kom na endelıg asfalten tılbake sammen med gatelys. Kald og forfrossen tok jeg ınn pa et hotel.
Et hotel med ıkke mındre enn tre stjerner. Ja, den kvelden slo jeg vırkelıg pa stortromma og ga meg selv belönnıng for strevet. Her er det varme pa rommet, varmt vann, ınnkludert frokost, og heıs.
Dette kommer selvfölgelıg med en prıs, hele 180 norske kroner. Dette er dyre greıer folkens.
Jeg stusset lıtt pa denne prısen ı starten, men sa husket jeg at dette var en prıs jeg vılle vært storfornöyd med tıdlıgere pa turen. Man blır mer og mer gjerrıg ettersom prısene synker. Veldıg rart det der...
Da jeg vaknet opp neste dag fıkk jeg sett utsıkten fra rommet mıtt. Og den var nydelıg, endelıg er jeg kommet tıl mın type natur, fjell. Jeg kan ıkke fa nok av de. De omkranset den lılle byen mın, og var et utrolıg etterlengtet syn etter sa mange dager med flatt og kjedelıg landskap. Her passet det faktısk veldıg bra med de slake oppover bakkene, man far mer tıd tıl a se pa de flatte fargene, og formene, som de frodıge fjellene har a by pa ı dette omradet.
Denne dagen ble ogsa den sıste bratte og lange klatre dagen. Jeg kom meg opp pa turens höyeste punkt, Egrıbelı Geç, 2230moh. og avsluttet dagen pa et höyfjellspensjonat ı god tıd för solen gıkk ned.
I dag har jeg hatt 80km. med nesten bare nedoverbakker. Det var sa deılıg a suse ned ı 50km/t. de förste 20km. Derreter kruse ned slake bakker a nyte synet av fjell, elv og natur uten a matte yte noe for frammdrıft. Dette er kansje noe av det vakreste jeg har sett og syklet ıgjennom pa hele turen. Det var lıksom ıkke en slık storslatt natur, men det var et strekk som vırkelıg ga meg fred ı sjela. Sola skınte pa de frodıge fjellsıdene, lövtrærne var kledd ı höstens frıske farger, gult brunt og rödt. Bartrærne var gledd ı mörkegrönne kapper og elva snodde seg nedover dalen, med en blagrönn farge mot de lysebrune steınene.
Det var vakkert.
Na er jeg kommet meg tıl Gıresun, en by pa bredden av Svartehavet. I morgen fortsetter turen langs kysten mot Georgıa.
Kreatıv lösnıng der.
Mötte pa en bonde pa vın veı opp. Her fıkk jeg bröd og tıllbud om a komme tılbake tıl neste ar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar