Hallo Tsjekkia

For et land! Stemningen, naturen, menneskene, til og med lukten er unik her. Jeg annbefaler alle og ta seg en sykkeltur til den tsjekkiske landsbygda. Jeg tok inn paa et hotell for förste gang paa denne turen. Det kostet meg ca. 100 kr. Eieren var en hyggelig liten mann som var veldig interesert i reisen min. Han hadde selv syklet en del rundt i verden, blant annet i Norge. Vi hadde mange fine samtaler om diverse ting.
Jeg syklet med godt uthvilte bein og en god frokost i magen.
Jeg merker at bakkene begynner a komme fram. Dette er egentlig bare bra for jeg trenger all den trening jeg kan faa för de tyrkiske fjellene.

Jeg hadde bestemt meg for a sykle litt utenfor veien denne dagen. Jeg fant, etter litt om og men, en vei som förte inn paa landet. Dette var veldig bra, men ettervert sa jeg et problem. Jeg maatte ha mat.
Jeg fant til slutt en sliten liten plass, et Motor-rest.
Her var ingen fin plass, men med en gang jeg gikk inn merket jeg at her var det bare ekte tsjekkiske folk som satt med bordene. Ingen turister, ikke lagt opp til noen heller, bare ekte usminket tsjekkisk.
Jeg satte meg ned a fikk bestillt mat med litt hjelp. Etterpaa lurte jeg paa hvor jeg kunne sove.
Petr kunne hjelpe. Vi fant etter mye leting en plass en mil unna.
Jeg syklet av gaarde, men kom ikke lengre enn et par hundre meter for en tanke satte seg i hodet.
"Hva er det jeg gjör?" Skal jeg sykle en mil, klokken halv aatte paa kvelden for a finne et hotell?
Nei, det gidder jeg ikke. Jeg saa meg ut en fin gressflekk hvor jeg kunne sette opp teltet, og dro tilbake til spisestedet.
Petr og gjengen ble litt forbauset da jeg kom inn igjen. "Jeg gidder ikke" sa jeg og satte meg ned med dem og bestilte et maaltid til.
Vi kom i god snakk og ettervert ble jeg tilbudt a sove hos Petr. Dette var jeg veldig fornöyd med, og vi pratet og drak pivo. Ut over kvelden vaknet ogsaa de ekte tsjekkerene til liv. De som for hadde sett litt rart paa meg, og virket litt dystre, ble mine beste venner. De sang og lo og jeg fölte meg riktig godt tatt imot. Vi holdt paa til rundt ti tiden, sa dro jeg og Petr hjem til ham. Her fikk jeg ogsaa gleden av a möte hunden hans, en ivrig liten terrier som av en eller annen grunn hadde en uimotstaaelig trang til a slikke meg under armene.
Det var jo bare koselig.
Naa sitter jeg her og har spist en god frokost, og er snart klar til a dra videre. Petr har hjulpet meg a finne en fin rute videre, med slott og alt mulig.
Jeg lurer paa hva Tsjekkia har for noe mer a by paa.




...Jeg faar vist ikke lov til a dra enda, jeg maa jo selvsagt spise middag först.

Man ma passe pa a klatre litt nar man kan.

Denne mannen hadde sa fint sjegg at jeg matte ta bilde.

Veldig dorlig bilde, men det er altsa Petr og madammen igang med middag.