Hjemme hos Zoren

Endelig. Jeg hadde et maal om a sove hos noen serbere her i Serbia og jeg fikk endelig anledning til det i dag.
Jeg satt paa en internett cafe og skrev mitt forrige innlegg. Etter en stund kom en serber inn, han hadde sikkert sett sykkelen utenfor. Han hette Zoren og var selv sykkellist, og var veldig interessert i min reise.
Han spurte hele tiden om det var noe han kunne hjelpe meg med, vaske kler, fikse sykkelen, hva som helst.
Jeg sa at det var lenge siden jeg hadde hatt en pause fra sykling, og spurte om jeg kunne bo hos ham for ei natt. Jada, det var ikke noe problem.
Saa da ble det ikke noe sykling denne dagen, vi dro hjem til ham og jeg fikk hilse paa kona og sönnen hans.
Her fikk jeg dusje, og vasket kler og sykkel. Jeg laante ogsaa badevekten, bare for a se om jeg hadde gatt mye ned i vekt. Jeg er veldig nöye med a spise masse for a holde styrken og energien oppe. Til min overraskelse har jeg gatt en kilo opp i vekt.
Sa ta det med ro mamma, jeg faar i meg nok av nering.

Etter at vi var ferdige med sykkelvask ble jeg med paa en kjöretur, til en innsjö, som er veldig populer paa sommeren, veldig fin plass. Sönnen Georga, en gutt full av energi, sprang rundt og ville vise meg alt som var a se. Det var en veldig givende opplevelse a tilbringe en dag med en serbisk familie.
De har vert utrolig gjestfrie og det er utrolig herlig a kjenne slik vennlighet mot totalt fremmede.
Her kommer jeg paa sykkelen, en helt fremmed mann, og nesten alle jeg har mott har vert utrolig ivrige paa a hjelpe. Og de blir overlykkelige naar de kan hjelpe, Zoren ble nesten skuffet da han sa hvor ren sykkelen min var.
Jeg har blitt fortalt at bulgarere er nesten helt like serbere, sa jeg gleder meg veldig til a besöke dem ogsaa. Veien videre til Bulgaria gaar langs elva Dunav, og skal vist vere utrolig vakker.