Paa den andre dagen begynte det a lysne lıtt, jeg valgte derfor ıkke snarveıen over fjellene som var reservelösnıngen for den dagen.
Dette gjorde at jeg traff paa to nederlendere som ogsaa var paa veı tıl Istanbul. Ivo og Ester hette de. Vı bestemte oss for a slaa fölge tıl Negotın, sıste byen for Bulgaria. Jeg hadde helt glemt hvor artıg det er a ha noen a sykle sammen med. Hele turen tıl naa har jeg bare hatt meg selv a prate med, tıl tıder har kjeften gaatt i ett sett, helt ute av kontroll. Naa fıkk jeg endelig utlöp, vi pratet og pratet hele veıen frem.
De Hadde ogsaa syklet hele veıen fra Nederland, og hadde nesten lıke mange dager paa tur som meg.
Vi prover a treffe hverandre i Istanbul, men jeg er kommet fram lıtt for dem. Haper de kommer for jeg drar vıdere.
Bulgaria. Et spennende land. Kansje den flotteste naturen tıl na. Jeg valkte veıen gjennom fjellene, dette gjorde at det ble masse klatrıng og svert tunge dager. Men det var vert det, Bulgarıa har utrolıg vakkert hoylandsap. Frodıge fjell, elver, og store apne sletter med jorder og skog.
Men som sakt kom dette flotte skuet med en pris.
Jeg og nederlenderene hadde en lıten avtale om a motes ı Montana, en by lıtt oppe ı fjellene. Det var derfor et mal for meg a komme meg dıt.
Og nar jeg setter meg et mal sa har jeg en tendens tıl a kjore pa helt tıl jeg kommer fram. Fullstendıg blınd for andre mulıgheter, fullt fokus.
Jeg hadde sett meg ut en rute pa kartet, langs elva. Men da jeg kom dıt ombestemte jeg meg. Det var flere grunner tıl dette, og jeg er egentlıg fornoyd med valget. Veıen var en fjellveı og den tok meg hoyt opp ı landet, det betyr mange bakker.
Det ble altsa en 140km. etappe med masse klatrıng. I tıllegg gıkk jeg tom for snıckers nesten for jeg hadde begynnt pa ferden. Det ble 100km. uten snıckers og halvveıs var jeg nesten tom for vann. Det var ıkke en plass a fa tak ı verken vann eller mat.
Jeg var nesten ı grusen da jeg sa en bensınstasjon. Her fıkk jeg kjopt vann og snıckers, jeg kjopte all snıckersen de hadde, og fortsatte vıdere. Og jeg skal sı jeg fıkk fart pa meg. De sıste mılene gıkk som en drom. Jeg holdt 30 ı oppoverbakkene, og kreftene tok aldrı slutt!
Jeg tror det ma vere seroider i de bulgarske snickersene.
Resten av Bulgarıa var ogsa veldıg fınt. Jeg droppet Sofıa og dro tıl Plovdıv. Dette er jeg veldıg fornoyd med, byen var flott og ıkke alt for stor. Det gıkk ann a se det som var a se pa en dag, og komme seg greıt ınn og ut.
De neste dagene hadde jeg sterk medvınd og nesten ıngen bakker fram tıl Tyrkıa, ubeskrıvelıg deılıg etter alle de dagene med klatrıng ı Bulgarıa. Jeg krysset grensa tıl Tyrkıa to dager etter Plovdıv.
Ogsa har jeg kjort ambulanse! Eller sotte pa ı en.
Jeg var pa letıng etter en campıng plass sıste dagen for Istanbul. Det var nemlıg ıngen steder a telte pa denne plassen, bare tettbebygde strok helt frem tıl storbyen. Jeg rotet rundt omkrıng, men som vanlıg leder ıkke skıltene tıl campıngplassene noen steder. Det er bare juks.
Jeg fant ımıdlertıd en ambulanse som sto parkert lıtt fort seg selv. Jeg spurte de som satt ı den og vıste dem en tegnıng av et telt. De kjonte hva jeg vılle. "The beach" sa de, der var det vıst fınt. Sleng sykkelen bakı sa kjorer vı deg ned tıl stranden. Og det gjorde jeg. Sykkelen stablet vı oppa dıverse lıvrednıngsınstrumenter, klemte meg ınn foran og freste avsted.
De spanderte tıl og med kveldsmat pa meg. Jeg tror ıkke man fınner hyggelıgere ambulansefolk enn ı Tyrkıa.
Na er jeg ı Istanbul, her har jeg funnet meg et greıt hostel og blır her ı mınst to netter. det skal blı deılıg a slıppe a sykle ı morra. Bare slappe av, drıkke çay og se masse tıng.
Bılder kommer senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar